1880 årene var en sterk brytningstid i landet vårt. Fagforeninger ble stiftet flere steder. Vestbanens Verkstedarbeiderforening hvor Jernbanens Musikkorps Drammen har sin opprinnelse, ble stiftet i 1887. Foreningen har sitt utspring fra arbeiderne ved Drammen – Randsfjordbanens Verkstedforening. I disse kampårene ble ikke kulturen satt i høysetet, men etterhvert som årene gikk, meldte behovet for kulturell virksomhet seg. Over det ganske land ble det stiftet fagforeninger,lag, kor og korps, særlig rundt århundreskiftet. Det hersker en del usikkerhet om korpsets opprinnelse. Det er imidlertid registrert et korps på 8 mann, så langt tilbake som 1887. I «Minneboken om Drammen», skrevet av Kristian Fahlstrøm, blir Jernbanearbeidernes Musikkorps nevnt, eller som det står under et bilde, Jernbanens Musikkor. Dette bildet er fra sommeren 1907. På bildet kan man også se Vestbanens Verkstedarbeiderforenings fane. Unnfangelsen: Det er registrert tre versjoner av korpsets unnfangelse. Det er variasjoner på sted, tid og antall musikere. De forskjellige notater om korpsstiftelsen er tatt med, dette for å vise variasjonene. Versjon nr. 1 er den som det oftest er vist til i diverse sammenhenger. Men versjon nr. 3 er den som er mest sannsynlig. Versjon 1. Ref. fra skriv « 34 år etter Verkstedarbeiderforeningens stiftelse, nærmere bestemt den 3. juli 1921, holtes medlemsmøte på spisesalen. Einar Aas framholt at det burde startes et Musikkorps og henstilte til styret å ta seg av saken. Det hadde tidligere vært forsøk på å få igang et musikkorps, og omkring århundreskiftet hadde ca. 6 a 8 mann startet musikk, men dessverre hadde dette blitt nedlagt igjen. Vestbanens Verkstedarbeiderforening hadde nå liggende noen gamle Messinginstrumenter etter den første musikk, nærmere en 5 a 6 stk. Det var dette som gjorde at Einar Aass den 3. juni 1921 henstilte til Styret å ta seg av saken.» . Versjon 2. Ref. fra skriv » På en ekstraordinær generalforsamling i Folkets Hus den 21. juli 1921 ble det vedtatt av styret å opprette musikkorpset. Ludvik Næss støttet dette og Helmer Pedersen ville at hvis det var noen utenom foreningen som var flinke burde de også få anledning til å være med i musikken. Elias W. Andresen framholdt at det var innen foreningen vi skal ha musikkorpset « Versjon 3. I denne versjonen er Petter Pedersen nevnt som faktavitne på stiftelsen. Han var med fra starten i 1921. Dette er senere bekreftet av Johs. Andresen, formann i korpset i 1946. Under hans tale til korpset på 25 år jubileet siteres følgende uttalelse. «....Det sto i interjuvet i avisen at det var foreningen som tok saken opp, men det er ikke helt riktig. Jeg har senere fått vite og bekreftet at det var Elias Andresen og Petter Pedersen som i 1921 unnfanget ideen og skaffet den første kapital til veie med en utlodning. Saken ble så fremmet i foreningen og korpset ble en virkelighet. Hans Arnesen ble oppnevnt til å utta de nødvendige folk, ialt 14 mann. Han kunne selv ikke ta dirigentplassen da han hadde for mange gjøremål, men han anbefalte Andreas Bonifart som ble antatt. Ingen av guttene kunne noter, alle var nybegynnere. Bonifart gikk nå igang med undervisningen. Han brukte en veggtavle på spisesalen. Senhøstes kom de første bestilte instrumenter og blekingen (?) begynte. Bonifart gjorde et godt arbeide, og guttene også, for de var med i 1. Mai toget i 1922 – etter kun et halvt års læretid «. Den første øvelse fant sted den 1 september 1921 med Andreas Bonifert som instruktør og dirigent. Vestbanens Verkstedarbeiderforenings Musikkor. Det var verkstedarbeidere på Sundland som tok initiativet til stiftelsen. Derfor ble navnet til å begynne med Vestbanens Verkstedarbeiderforenings Musikkor. Hans Arnesen plukket ut de første musikantene etter sang og plystreferdigheter. Ved starten plukket Arnesen ut 18 mann som skulle få være med i korpset. Tre av disse falt av lasset og en ble utkalt til militærtjeneste, slik at Vestbanens Verkstedarbeiderforenings Musikkor stilte 14 mann pluss dirigent i 1 mai toget 1922. Gatemarsjen som var innøvd var «Ulanenmarch» av Johann Brussig. Dirigent / instruktør. Korpset første dirigent og instruktør var den østerrikske militærmusikeren Andreas Bonifert som kom til Norge som flyktning etter første verdenskrig. Bonifert la grunnlaget for et korps av god kvalitet. 30 årene var en vanskelig tid for korpset. Det var rekrutteringsstopp i NSB og vanskelig å få tak i nye medlemmer. Men tallet steg raskt da Vestbanens Verkstedarbeiderforening ga tillatelse til å ta inn medlemmer utenom jernbanen. I dag er problemstillingen dessverre motsatt. Majoriteten av musikere kommer fra det «sivile» liv. NB Det er en del motstridende fakta i historikken Disse er tatt med i avsnittet Historikk – Fakta ?